Menighetens lange historie

 



Menigheten - Guds hus

   

Historisk oversikt over Berøa

 

 

 

Hver frimenighet har sin spesielle historie og bakgrunn. Det har også Berøa.
Menigheten er en frukt av to ulike frimenighetsdannelser.

Plymouthbrødrene
Den eldste av disse menighetene har sine røtter i den såkalte Plymouthbevegelsen som oppsto i England i slutten av det forrige århundre (1800). Den kom til Oslo i 1895 og det ble dannet en fri menighet med navnet Menigheten Berøa. I ledelsen for denne nystartede menigheten sto den kjente forkynneren Abraham Grimstvedt. Andre ledere var Carl Ystrøm og Bernhard Lillelien. Vi har ingen statistikk over hvor mange venner som var med i starten, men vi vet at de fikk, med sin sterke vekt på Bibelen som Guds ufeilbarlige ord, stor innflytelse. De la vekt på Jesu gjenkomst. Deres dåpssyn var luthersk men de praktiserte åpen nattverd hver søndag formiddag.  

Kristiania Fellesmisjon
Den andre gren som dagens Berøa hr sine røtter fra, er Kristiania Fellesmisjon. Denne virksomheten var en frukt av den såkalte ”Treidervekkelsen” i 1880 årene. Denne vekkelsen førte til en stor fast forsamling som tok på seg byggingen av det største kristne forsamlingslokale i Norge, Carlmeyersgatens Misjonshus. Det rommet 4000 mennesker. Predikanten som på en særlig måte ble brukt i denne vekkelsen var Otto Treider. En annen kjent predikant var rittmester Guldberg. Rundt 1908 ble en ny virksomhet av Kristiania Fellesmisjon etablert i byen. I ledelsen var Nils M. Rolvstad, Edvard Kragerud, G. Esbjørnsen og Nils Johansen. Denne nye menigheten ble en sterk familiemenighet med sterke indre åndelige og sosiale bånd. Ved at de la vekt på å få med seg hele sin familie, vokste det frem et rikt barnearbeid. Søndagsskolen ble grunnlagt i 1908. En annen side var vektleggingen på ytre misjonsarbeid. Både troendes dåp og barnedåp ble praktisert.  

To menigheter ble til én menighet - vekst og tilbakegang
I 1922 ble Menigheten Berøa og Kristiania Fellesmisjon enige om å fornes til en menighet under navnet Kristiania Fellesmisjon Berøa. Resultatet ble ne forholdsvis stor forsamling på rundt 200 medlemmer. Alex Mitchell fra Plymouthmenigheten ble den samlende person ved sammenslutningen. Han hadde virket som predikant i Menigheten Berøa, men hadde også fått en god inngang blant venner i Kristiania Fellesmisjon. Sammenslutningen var ikke problemfri, blant annet førte ulikhetene i dåpssyn til at flere etter hvert trakk seg vekk. I 1929-30 ble menigheten reorganisert med baptistisk dåpssyn og med Carl Ystrøm som leder. De medlemmer fra tidligere som ikke hadde vært døpt som troende, fikk fortsette å ha sitt medlemskap. Dermed ble begge dåpssyn representert i en overgangsperiode. Menighetens navn ble gjort om til Menigheten Berøa. Etter denne tid var kontorsjef Johan Løkke-Sørensen leder i 5 år, og i neste femårsperiode møbelhandler Trygve Eriksen.

Pinsemenigheten Berøa 1939
Etter hvert fikk virksomheten preg av pinsevekkelse, og i 1939 ble pinsepredikanten Olaf Johannesen forstander. Dermed fikk Menigheten Breøa sin tilknytning til den norske Pinsebevegelsen. Nå ble menigheten besøkt av pinsevennenes predikanter. Etter en kort periode med Løkke-Sørensen kom Fredrik Eriksen som forstander i 1942, og han betjente menigheten til krigens slutt i 1945.

Vekkelsestider
Årsskiftet 1945 - 46 ble en spesiell tid med vekkelse. I denne tide ble mange frelst i møtene ved predikantene Albert Robinson og Rolf Aspelund. Også andre evangelister som Steinar Drage og Emmanuel Minos ble brukt til stor velsignelse i møtene. Ved årsskiftet i 1945 talte menigheten 500 medlemmer. Spesielt betydningsfullt var vekkelsesperioden med den kjente misjonæren Arthur Cornelius midt på 50-tallet. Han var inspirert av helbredelsesvekkelsen i USA og ba frimodig for syke. For å få plass til alle de møtebesøkende ble den store Blå Korssalen i Storgt. 38 brukt til møtene. I denne begivenhetsrike tiden var Johan Løkke-Sørensen menighetens forstander. Josef Torp var ass. forstander en del av perioden i årene 1955-1958. Han ble etterfulgt av Magnus Wangberg i en kort periode.  

Samling og satsing på indre modning
Menighetens ledelse fant det nødvendig å skape større samling i menigheten og frsterke den menighetsbyggende siden. Mentz Østby etterfulgte Løkke-Sørensen som forstander. Senere var Thorbert Wolmer forstander en tid. Den som har fungert lengst som forstander i etterkrigstiden er Knut Bergh, som i likhet med Løkke-Sørensen fikk betjene menigheten i 20 år. Nevnes må også Nils Johan Thorsell som var forstander i 4 år. Thorbert Wolmer som igjen stilte seg til tjeneste og Rolad Ringstad, som alle har vært hyrder i kortere perioder på 70- tallet og 80-tallet. Av faste predikanter i perioder på 70-tallet må nevnes Gunnar Østrem og Harry Wendt.  

Ny besøkelsestid med Evangeliesentrene
De siste 5 årene har vært preget av en sterk utadvendt virksomhet i samarbeid med Evangeliesentrene. Lederne for denne virksomheten. Lise og Ludvig Karlsen har vært forstanderpar siden 1990. I denne perioden har ca. 650 medlemmer blitt lagt til menigheten, de fleste ved dåp. De fleste av disse er nådd gjennom Evangeliesentrenes arbeid, og også gjennom vekkelsesmøtene på torsdager, som har foregått i Osterhausgaten 1, i Ringen kino og de to siste årene i Evangeliekirken, Storgaten 38. Sammen med Lise og Ludvig Karlsen har Harry Kvale stått som ass. forstander (1990-92). Ole Bjørn Saltnes har også stått som forstander i noen år fra 1992 og Terje Gustavsen som ungdomsforstander fra 1993- 

En åndsfrisk 100-åring!
Veksten i antall medlemmer har også ført til en sterk økning av aktiviteter. Menigheten har en lang historie med røtter i vekkelsesbevegelsen og med tro på fremtiden.

 

Denne siden kan skives ut

 

Last ned og skriv ut dette dokumentet

 
   
 


   

Evangeliesalen-Berøa, Nordregt. 18 B, Postboks 179 Sentrum, 0102 Oslo
Webmaster: Torolf Karlsen